torsdag, mai 26, 2005

Rapport om gruppeprosjektet

360° rundt Bergen

Elevator pitch



”Ekstreme værforhold, intriger, kjærlighet og brutale utfordringer!! Følg tre jenter gjennom et fantastisk eventyr over de 7 fjell. Vil de takle presset og klare å holde sammen lenge nok til å vinne 3 millioner kroner? Kommer snart på et nettsted nær deg!”

Dette var elevator pitchen vi kom frem til da vi startet prosjektarbeidet vårt. Konseptet for hadde da utviklet seg fra først å være et nettsted for en eksedisjon over de 7 fjell rundt Bergen, til å bli et nettsted for et fiktivt realityshow. Realityshowet skulle være en slags parodi på serier som f.eks. 71° Nord, og skulle gå ut på at en gruppe ”vanlige” mennesker skulle samarbeide for å komme seg over de syv fjell. Forskjellen blir da selvfølgelig at i stedet for å gå på TV, skulle dette showet utspilles på internett, kun ved hjelp av bilder og tekst. Etter et vi hadde begynt å arbeide med prosjektet la vi til et nytt element for å gjøre det mer spennende for leseren. Vi bestemte oss for å gjøre showet til en interaktiv fortelling på linje med Same Day Test (som vi diskuterte i begynnelsen av semesteret), og la han eller henne leke ”Big Brother” ved å bestemme hvilken vei historien skal gå. Dette fjerner selvsagt showet litt mer fra den egentlige realitysjangeren, hvor ingen ting skal være regissert, men vi regnet med at det var såpass klart fra før at dette er en parodi på, og ikke et eksempel fra den virkelige sjangeren, at det ikke hadde noen stor betydning.


Målsetning



Målsetningen med nettstedet vi har laget, er nesten utelukkende å underholde leseren. Vi bruker anledningen til å harselere med realitysjangeren, ved å overdrive typiske virkemidler for denne sjangeren til det komiske. Det er meningen at leseren skal ha det gøy når han eller hun leser historien, og kanskje reflektere litt over hva vi egentlig lar oss underholde av for tiden.

Som et lite tillegg, har vi med litt informasjon om de syv fjellene rundt Bergen, og har linket til Bergen Turlag sine sider om 7-Fjellsturen. Slik håper vi å gjøre mennesker oppmerksomme på den flotte naturen rundt Bergen, og at leserne kanskje sitter igjen med et ønske om å oppleve den selv.


Design



”Tursidene”

Tursidene, eller sidene hvor selve historien blir fortalt, var de første vi designet. Lysten til å se hele historien ferdig linket sammen var nok grunnen til det. Siden poenget med disse sidene er å fortelle en historie ved hjelp av tekst og bilder, valgte vi en lettleselig font, Verdana, og definerte størrelsen relativt stor. I følge Zeldman, bør man også definere alternative fonter i tilfelle brukeren ikke har de samme fontene på sin datamaskin som vi har. (Zeldman 2003:217) Derfor satte vi også opp alternativene Lucida, Arial og Sans-serif, for at sidene skal se så bra ut som mulig for alle brukere.
Bildene er på disse sidene like viktige som teksten. For å trekke oppmerksomhet mot disse, gjorde vi dem relativt store, og laget en mørk ramme rundt dem. Denne skapte en kontrast mot den hvite bakgrunnen, noe som er en av de mest effektive måter å tillegge objekter visuell interesse (Williams 2004:63). Dette grunnleggende designprinsippet brukte vi også for å fremheve teksten, da vi la på en mørk bakgrunn på containeren rundt innholdet.

For å unngå å trekke oppmerksomhet bort i fra tekst og bilder, laget vi en relativt anonym banner på disse sidene, som vi takket være kurs i Photoshop CS, greide å få til å gå gradvis over i bakgrunnsfargen. Bildet er tatt på en av våre fjellturer, og motivet med fjell og himmel er med på å sette stemningen for historien. Det samme var hensikten med bakgrunnen, som skal forestille stein. (Det er et bilde av en fjellvegg, behandlet og konvertert til å passe våre farger i Photoshop CS.)

Fargene som er brukt på sidene er ikke tilfeldig valgt. I semiotikken har betydningen av et tegn (her fargene) to nivåer: det denotative og det konnotative (Larsen 2002:66). Denotasjon er den første, umiddelbare betydning, altså fargen i seg selv, mens konnotasjon er medbetydningen. Vi valgte farger i forskjellige blå- og gråtoner, fordi de konnoterer himmel, fjell og natur, og slik passet på vårt nettsted. Blå konnoterer også seriøsitet og pålitelighet, noe som kunne være med på å underbygge vårt ethos, altså vår troverdighet og integritet (Larsen 2002:83), slik at leseren kan ”lures” til å tro at det er seriøst. Fargene ble forøvrig plukket ut ved hjelp av colormatch, for å sikre at de passet sammen.


Hovedsiden

På hovedsidene lagde vi et banner øverst, med logo og bilder av deltakerne i ”realityshowet”. Dette har vi sett at er et ganske typisk trekk ved nettsidene til forskjellige realityserier, og vi valgte å gjøre det for å bli assosiert med slike sider, og dermed skape en nærhet til sjangeren vi parodierer. Med hensyn til meny, fant vi ut at det ble mest ryddig å ha en menylinje under banneren. Det var greit fordi vi ikke hadde så mange sider å linke til, og det gav oss plass til å lage en svær bildelink på høyre side. Vi følte at det var viktig å bruke plass på denne, siden den fører til det viktigste på nettstedet, nemlig tursidene (Bildet er laget i Photoshop CS).

Ellers har vi prøvd å organisere de grafiske elementene på en slik måte at de har en visuell kontakt med andre elementer på siden, og bruker slik designprinsippet om plassering eller alignment (Williams 2004:31)

Det som åpenbart er viktig når man har et nettsted som har to forskjellige ”deler” slik som vårt, er å skape sammenheng mellom disse, slik at det ikke skal være noen tvil om man fremdeles er på samme nettsted eller ikke. Dette var helt klart en utfordring å få til på en bra måte, siden det også skulle markeres at delene er adsklte innholdsmessig. Den ene delen er selve ”turen”, mens hovedside-delen er en informasjons- og inngangsside for denne. Løsningen ble fargebruken. Opprinnelig hadde vi tenkt å bruke blåtoner kun på hovedsidene, og grønnfarger på historiesidene. Fargene hadde vi funnet ved hjelp av ”Kombiskopet”, et verktøy for fargeblanding som vi brukte i undervisningen i faget MEVI106, så de hadde samme nyanser og passet sånn sett godt sammen. Etter å ha brukertestet sidene, fikk vi imidlertid tilbakemelding om at nyanselikheten mellom fargene ikke var nok. For at nettstedet skulle virke helhetlig nok måtte vi enten bruke like farger, eller likt design på de to forskjellige delene som utgjør nettstedet. Å bruke likt design var egentlig aldri et alternativ, siden delene er så forskjellige, og det var viktig å skille ”tur-delen” ut fra hovedsidene.

Som sagt endte vi da opp med å gjenta fargene på hovedsidene på tursidene, noe som fungerte bra. I følge Williams, er gjentakelse av forskjellige elementer, som farger, fonter, størrelser og grafiske konsepter, er et av de fire basisprinsippene for god design. Dette gjør at siden virker mer organisert og enhetlig. (Williams 2004:49) For å gjøre ytterligere bruk av dette designprinsippet, har vi brukt samme skriftfonter gjennom hele nettstedet, og enkelte grafiske konsepter, som rammer rundt bilder og understreket overskrift, går igjen. I tillegg har vi repetert logoen på alle sidene.


Navigering



Navigeringen på hovedsiden foregår på tradisjonelt vis, med en menylinje under banneren, som fører til de ulike undersidene. Vi har brukt php-funksjonen include på disse sidene, slik at både banner, menylinje og turlink er like på hver side, og der er bare selve innholdet som forandrer seg ettersom hvor du går. Dette gjør sidene meget oversiktlige, og det er ikke noe problem å finne det man søker. I tillegg til menyen, kan men klikke på bildet av hver deltaker oppe i banneren, og ta en snarvei inn på deltakeren profilside.

Ellers er det den store turlinken som skiller seg ut. Siden hele hensikten med nettstedet er at man skal lese fortellingen, er denne forsøkt synliggjort i så stor grad som mulig. I tillegg til bildelinken er det også en link til fortellingen i menyen, og i teksten på forsiden. Brukeren skal ikke kunne unngå å komme inn på selve turen.

Inne på tursidene, er navigasjonen helt forskjellig. Dette kommer logisk nok av at det er en ”interaktiv” fortelling, hvor leseren aktivt må ta valg for å komme videre i historien. Nederst på sidene er det to linker (av og til tre), som leseren kan velge mellom. Noen sider slutter, og har ingen linker videre ettersom hva som skjer i historien. Det er lagt opp til at man må lese for å komme gjennom historien, og det er ingen linker tilbake, bortsett fra logoen i hjørnet, som linker tilbake til hovedsiden.


Hva jeg bidro med i prosjektet



Å dele opp hva som har blitt gjort av hvem, blir i forbindelse med dette prosjektet feil. Vi har gjennom hele prosjektet lagt vekt på at alle skulle få delta likt i alle de forskjellige prosessene, noe som har resultert i at alle har gjort litt av alt. Sammensetningen av gruppen er slik at alle i utgangspunktet hadde relativt lite erfaring med både teknisk konstruksjon og design av nettsteder. Det at vi har noenlunde likt kunnskapsnivå i denne sammenhengen, har for oss vært positivt, siden alle da har måttet bidratt likt, og alle har lært like mye. Måten vi har jobbet på, har i mange sammenhenger vært at vi har sittet sammen foran pc-en og kommet med innspill til hverandre, og ved hjelp av mye prøving og feiling til slutt kommet fram til et resultat. Dette gjelder spesielt selve designet av og oppbyggingen av sidene. Alle på gruppa har slik måttet utfordre seg selv til å lære.

Når det gjelder innholdet på nettstedet, har også samarbeidet vært nært. Vi har gått på tur sammen for å ta bildene, og vi har diktet hva som skal skje i historien sammen. Sluttarbeidet med i historien fordelte vi slik at alle fikk gjøre like mye av hver ting. (skrive like mye av historien, tilpasse og ”photoshoppe” like mange bilder osv.)


Hva kunne vi ha gjort annerledes?



Når man er ferdig meg et prosjekt og har lært masse nytt, finner man selvfølgelig mange tin man kunne ha gjort annerledes. En av de mest åpenbare, er at vi skulle ha brukt php også på historiesidene. Med kun noen få enkle inklude-funksjoner, kunne vi spart oss for mye arbeid med å endre koder på nesten hundre nettsider.

Rent praktisk burde vi kanskje prioritert å lese teori og lære oss mer koding, i stedet for å bruke så lang tid på innholdet. Spesielt det at vi faktisk måtte gå over de 7 fjell for å gjennomføre prosjektet, var tidkrevende. Behandling av bilder og skriving av historie likeså. Ellers er det en del småting vi gjerne skulle ha hatt med, men som vi ikke fikk tid til, som f.eks. en sang på det første fjellet, noen bilder vi ikke fikk tatt osv. Men alt i alt må jeg si med fornøyd med prosjektet. Vi fikk utfordret oss selv skikkelig, og ikke bare ble resultatet over all forventning, men det var faktisk utrolig gøy å holde på med. Og som en ren bonus, har vi lært mye nytt vi ikke kunne fra før.



Litteraturliste